Innlegg: Hele artikkelen

Forslag til 200 års steder

Drammen Historielag har sendt inn følgende brev
til Drammen kommune med forslag til 200-års steder:

Etter oppdrag fra ordføreren har Drammen Historielag vurdert 200 års steder til byens
byjubiléum 2011 i følgende 5 bydeler

  • Austad/Fjell
  • Bragernes
  • Gulskogen.
  • Strømsø/Danvik
  • Åssiden.
  • Hva ønsker Drammen kommune med et 200 års sted?

Vår definisjon av et 200 års sted er et sted hvor byens innbyggere kan møtes i en eller
annen form, om det er et hus, en plass eller et større område med historisk bakgrunn,
ny eller gammel.

Målet med et 200 års sted er ikke definert, men vi er av den oppfatning at de utvalgte stedene
skal markeres for den historiske tilknytningen til byen og samtidig være en stimulans for
fremtiden.

Hva som konkret kan/skal gjøres på det enkelte 200 års sted, kan være ulikt for de utvalgte
stedene. Under vårt arbeid med dette prosjektet har det dukket opp flere ideer.
I omtalen vår for den enkelte bydel kommer vi inn på noen av våre tanker.

Byen mangler informasjonskilt om byens historie og kulturperler.

Noen kulturminner er riktignok merket med egne kulturminneskilt, men byen trenger en
mer helhetlig merking av steder og områder av historisk betydning.

God informasjon ved de utvalgte stedene vil bidra til å fortelle stedets historie på en enkel
og fin måte, både for byens borgere og besøkende.

På denne måten bidrar man også til å fortelle byens historie på en mer tydelig måte.

For å få til en helhetlig og informativ merking forslår vi at det på de utvalgte stedene
settes opp informasjonsskilt/tavler som designes og lages spesielt til denne anledningen,
senere kalt ”Jubileumsskilt”.

Innholdet kan være tekst, kart, bilder og modell som forteller om det enkelte 200 års sted.

En annen informasjonsmåte kan være i form av en tavle, eller støpt kartrelieff som viser
bydelene hvor de sentrale steder og kulturminner er markert.

Det har vært en stor utfordring å finne frem til kandidater for et 200 års sted innenfor så
store geografiske områder med mange aktuelle kandidater, og vi har derfor konsentrert
oss om å finne ett aktuelt sted i hver bydel.

Vi har sett på steder som i dag har stor oppmerksomhet mot steder med mindre eller ingen oppmerksomhet.

Skal vi trekke frem et sted som er ukjent for byens borgere? Eller skal vi fremheve noe
som alle kjenner?

I tillegg til å se på steder med sterke historiske røtter har vi også valgt å se på steder
med en nyere historie.

På de påfølgende sider gir vi en kort presentasjon av det enkelte sted, med argumentasjon
og forslag til tiltak.

 

AUSTAD/FJELL

Denne bydelen representerer i veldig stor grad byens nyere historie. Bydelen er blitt kjent
både i Norge og utenfor landegrensene for sitt flerkulturelle mangfold.

Fjell skole representerer på en billedlig måte hvordan man kan integrere mange ulike befolkningsgrupper, noe skolen har fått anerkjennelse for. Senest i høst fikk skolen
Humanistprisen for 2008 på kr. 50 000 overrakt på FN dagen.

77 % av elevene har minoritetsspråklig bakgrunn og representerer til sammen 27
forskjellige land. Til sammen har skolen nesten 80 ansatte. Av disse har 26 to-språklig
bakgrunn.

De første minoritetsspråklige elevene kom til skolen i 1975.

Bydelen Fjell har nå behov for ny inspirasjon og oppmerksomhet til å fornye seg.

Dette kan markeringen som et 200 års sted være med å bidra til.

Blant de tiltakene som vi har diskutert, har vært f.eks å etablere en bydelspark med et
vannbad/fontene med et verdenskart som kan illustrere bydelens kulturelle mangfold.

Dette må jo sees på i en større sammenheng. Friområdet mellom skolen og bydelshuset
ligger fint til for å kunne utnyttes bedre som et parkområde og møteplass i mange sammenheng.

Det påtenkte ”Jubileumsskiltet” kan ved hjelp av tekst, bilder og kart, gi et historisk tilbakeblikk og samtidig henvise til andre kulturseverdigheter i området; som Helleristningene i Fjellsveien, Austad Gård og Frydenhaug Gård.

BRAGERNES

Bragernes er et område som omfatter bydelene Brakerøya, Sentrum, Toppenhaug,
Hamborgstrøm, Landfalløya og Øren. Innenfor dette store området finner vi mange aktuelle
kandidater, men som vi nevnte innledningsvis, har vi valgt å fokusere på ett sted i hver bydel.

Etter en totalvurdering mener vi Bragernesåsen med sine turstier, Åspaviljongen, Hamborgstrømskogen, Spiraltoppen og friluftsmuseet kvalifiserer til å være bydelens
200 års sted.

Åsen, er i tillegg til å være en estetisk bakgrunnskulisse for sentrum og byaksen,
kanskje det mest brukte rekreasjonsstedet i byen. Nærheten til byen gjør den mye
brukt av så vel trimmere som turgåere.

Hele Åsen oser av historie; Breidablikk (Spiralen) med sin Nedre og Øvre Skanse,
De eldres vei, Albumstien og Thurmanns vei, som går gjennom ”den store ur” til
Hamborgstrømskogen, Åspaviljongen osv. er med på å danne denne unike
naturparken sentralt inntil bykjernen.

Bragernesåsens spennende historie er nok lite kjent blant byens innbyggere og
den bør etter vår mening kunne presenteres og synliggjøres for brukerne av området.

Dette nærområdet, som av mange er kalt ”Byens Perle”, er det viktig å ta vare på.
Ettersom byen har fått mange ”perler” burde vi kanskje kunne kalle Åsen for ”Byens Sjel”.

Nedre Skanse, som lå ved Breidablikk rett nedenfor nåværende restaurant, og Øvre Skanse som lå 150 meter lenger øst, var forsvarsanlegg som ble anlagt i Bragernesåsen for å hindre eventuell svensk fremrykking i tilfelle krig i 1905.

Friluftsmuseet, med sine gamle bygninger fra Buskerud fylke, har de senere årene blitt
et populært besøkssted.

Til byens 150 års jubileum i 1961 ble tunnelen opp til toppen åpnet og stedet fikk i
1986 navnet Spiraltoppen. Spiralen ble etter hvert byens største turistattraksjon.

Stedet bør få en ansiktsløfting etter 50 års drift.

En ansiktsløfting etter 50 års drift, sammen med et ”Jubileumsskilt”, som kan gi
historiske tilbakeblikk, vil kunne gi de besøkende en bedre opplevelse ved sine besøk.

Hvorfor står det en kanon på Spiraltoppen? Mange vet nok ikke historien bak.

Kan Drammen kommune i et samarbeid med Forsvarsforeningen gjøre noen grep
på Nedre Skanse som kan formidle historien til folket?

GULSKOGEN

I denne bydelen peker Gulskogen Gård og det nærmeste området seg ut som et klart valg.

Gulskogen Gård med sitt flotte hageanlegg tiltrekkes av mange besøkende fra både
innland og utland.

Gulskogen Gård ble i sin nåværende form etablert i 1804 og er i alder knyttet tett opp mot sammenslåingen av Strømsø og Bragernes til Drammen by i 1811.

Gården, som har gitt navn til bydelen, ligger sentralt plassert mot elva som har hatt stor
betydning for etablering av vårt bysamfunn og næringsutvikling.

Nede ved elvekanten har Drammens Museum utstillinger i sjøboden, som beskriver
næringer og aktiviteter som har vært grunnlaget for Drammens utvikling.

I dag fremstår området på sydsiden av Gulskogen Gård som en trafikkmaskin med
skjemmende jordhauger rundt. Industrien på sydsiden av Nedre Eikervei, som har benyttet
Arboalléen som tilførselsvei, har nå fått etablert ny innkjøring lenger øst og Arboalléen
kan igjen bli et friområde.

Etter hva vi erfarer har Drammen kommune liggende en ferdig utarbeidet plan for et
parkområde på en del av Arbojordet. Det er viktig for helheten at også området rundt
Gulskogen Gård er tiltalende, det vil gjøre totalopplevelsen større.

Med bakgrunn i byens fornyelsesprogram, vil opprettelse av en bydelspark i dette området
bidra til å forskjønne stedet og samtidig gjøre Gulskogen Gård ennå mer innbydende å besøke.

STRØMSØ/DANVIK

Denne bydelen omfatter byens eldste historie og var det naturlige sentrum for all handel i byen.

Gyldenløves plass var i sin tid byens sentrum og hadde frem til 1866 navnet Strømsø Torv.

Dette området var svært sentralt i den tiden. På vestsiden av plassen finner vi bl.a. Børneasylet, Collettgården, Strømsø Rådhus og Strømsø kirke, og på østsiden ligger Lærumgården,
Cappelen-gården, Bangegården og sjøbodene.

Historien til hele byens opprinnelse finnes rundt det gamle torget.

Gyldenløves plass var en vakker parkmessig plass med fontene, men ved byggingen av broen til Holmen, som sto ferdig i 1966, ble fontenen fjernet og mye av plassen ødelagt.

I dag er Gyldenløves plass en trafikkmaskin.

Etter opparbeidelsen av byens gang og sykkelveier de siste årene, har flere begynt å
bruke området til og fra elvepromenaden.

Gyldenløves plass bør renoveres og få en ansiktsløfting. Hva med å sette tilbake den
fine fontene som en gang sto her, og anlegge et parkanlegg rundt?

Ved inngangen til parken kan ”Jubileumsskiltet”, som forteller om stedes betydning i
byens historie, settes opp.

Her kan vi tenke oss et kart over det ”opprinnelige” Strømsø, utformet som et bronserelieff
basert på tegninger av Per Pihls rekonstruksjon av deler av Strømsø i ”Generalplan for
Drammen 1966 – 1990”. Ut i fra et valgt årstall på 16- eller 1700 tallet kan det legges inn
de den gang eksisterende bygninger. Bygninger som er bevart i dag, kan i relieffet
fremheves spesielt, og kan også beskrives på en informasjonsplate/tavle i
forbindelse med relieffet.

Et slikt ”kart” over det gamle Strømsø på Gyldenløves plass bør være orientert etter de virkelige omgivelser av i dag, og vil således kunne tjene som en veiviser til dagens bevarte kulturminner i området, samtidig som de markerer ”hjertet” av det gamle Stømsø.

Ved å markere stedet som et 200 års sted kan det bli satt fokus på dette historiske området.

ÅSSIDEN

Etter en nøye vurdering har vi valgt området rundt Berskaug som 200 års sted for Åssiden.

Bydelen, som var en del av Lier kommune helt frem til 1951, hadde i 1870 årene flere
sagbruk, bl.a: Myre, Bergskaug og Kjøsterud. Etter opprettelsen av sølvverket på
Kongsberg i 1624, befalte Kongen at det skulle bygges vei fra Kongsberg til Fiskum og
videre til Drammen.

Buskerudveien, som går gjennom bydelen, var tidligere en del av ”Sølvveien” til Kongsberg.

Dette er i dag et område med blanding av industri, boliger og serviceinstitusjoner.
Kommunens opparbeidelse av gangveier langs elven har gjort dette området til et
attraktivt turområde.

Drammen Camping, som ligger i området, mottar mange turister hvert år, og det er viktig
at de får et godt inntrykk av byen.

Området rundt de gamle Berskaug gårdene kan få en renessanse ved at parkanlegg
settes i stand og at området får en god historisk merking.

Ved hjelp av ”Jubileumsskiltene” som vi tenker oss ved alle de foreslåtte 200 års stedene,
kan kommunen bringe historisk kunnskap til både turister og byens innbyggere.

OPPSUMMERING

Drammen Historielag vil takke for tilliten vi fikk av ordføreren til å fremme forslag til byens
200 års steder i byens 5 bydeler.

Det har vært en inspirerende oppgave

Drammen Historielag

Org. nr 986903194

Drammen Historielag er en aktiv forening med ca 250 medlemmer.
Historielagets virksomhet ledes av et styre på fem og tre varamedlemmer, som velges på årsmøtet.

Kontaktinformasjon

Post adresse: Drammen Historielag, Postboks 691, 3003 Drammen.

Besøksadresse: Nedre Eikervei 13, 3045 Drammen

Handlekurv

Facebook

X